3 år siden

‘Thursday Afternoon’ er like svevende og bakgrunnsvennlig, men også insisterende og meditativ som mer kjente ‘Music For Airports’. Pianotoner danser som vindspill over en orgelaktig dronende akkord, mens de andre elementene beveger seg inn og ut av fokus sammen med lytterens oppmerksomhet. Florlett, regntungt, sollyst, skumringsgrått - et øyeblikk fanget, og strukket ut til 61 minutter. I mine ører er dette også det lengre Eno-stykket med mest emosjonell resonans.