Å skrive en bok om seg selv må være den enkleste sak i verden, tenker forfatter Selma Lønning Aarø. Men etter hvert som hun rekonstruerer sin egen oppvekst, blir hun stadig avbrutt av andre familiemedlemmer som husker hendelsene noe annerledes. Tilslutt utgjør innvendingene fra omgivelsene (spesielt forfatterens mor) minst halve manuskriptet.
– Jeg kommer aldri mer til å snakke til deg hvis du gir ut denne boka, sier forfatterens mor.
– Det er en sjanse jeg er villig til å ta, svarer forfatteren.

En rekke avbrutte forsøk er en bok om hva og hvordan man husker, en oppvekstroman fra 80-tallet og et aldri så lite familiedrama.