Raija er på flukt – igjen. Hun er om bord i en russerlodje på vei til Arkhangelsk. Kapteinen heter Evgenij, og han og Raija kjenner hverandre fra før. Raija sørger over Mik’kal, og Evgenij trøster henne etter beste evne. Hva han drømmer om innerst inne, er en dypt bevart hemmelighet.
Livet fosset forbi ham, som tidevannet, som bølgene fosset forbi baugen på skipet hans. En dag ville han leve i pakt med sannheten. I nuet. Men han kom ikke til å gjøre det før også hun forsto. Drømmene og de såre lengslene var fortsatt hans næring.
Og Raija så det ikke.