Trans-Atlantyk er uten tvil Witold Gombrowicz’ mest personlige roman, og den eneste hvor handlingen utspiller seg i Argentina. Romanens «Witold» ankommer – likesom forfatteren selv – Buenos Aires høsten 1939. Da nyheten om krigsutbruddet tilflyter ham, bestemmer han seg for ikke å returnere til Polen, enda beslutningen gjør ham sårbar for anklager om desertasjon. Han oppsøker det polske eksilmiljøet på jakt etter jobb og sosialt fellesskap, og blir eksponert for dette miljøets lammelse og kollektive skyldfølelse.

Witold blir venn med den styrtrike dandyen Gonzalo, en kjønnsoverskridende «Puto» som hyppig frekventerer byens lugubre strøk i håp om å forføre unge gutter. Særlig forgapt er han i den polske ynglingen Ignacy, men i veien står guttens far, den staute Tomasz. Ignacy blir deretter episentrum for en serie dueller – symbolske så vel som rent fysiske, av det slaget som utspiller seg med ladde revolvere. Tomasz kan ikke utstå Gonzalos tilnærmelser, og vurderer å drepe sin sønn for å redde «Fedrelandets» ære; Gonzalo oppfordrer på sin side sønnen til å begå fadermord for å unnslippe den gamles fengsel og opprette en fri «Sønnestavn».

Som alltid hos Gombrowicz står forholdet mellom form og formløshet, gammel og ung, fedre og sønner sentralt – i dette tilfellet eksplisitt knyttet til nasjon og individ. Et sentralt undertema er kunstnerens rolle i nasjonsbyggingen. Og som alltid hos Gombrowicz: Selv om romanen byr på et luftig svev, tankemessig, er den befriende upretensiøs i form – dominert av absurd humor og et voldsomt språklig overskudd.

Witold Gombrowicz (1904–1969) skrev fem romaner, fire skuespill og én novellesamling. Forfatterskapet har vært retningsgivende for flere generasjoner av norske litterater – fra Dag Solstad til Karl Ove Knausgård. Flamme Forlag har tidligere hatt stor suksess med utgivelsen av Dagboken i to bind.