Godt hjulpet av advokaten Søren, begynner de den møysommelige prosessen med å hente ut den tyske arven til Heine. Familien gjør alt som står i deres makt for å stikke kjepper i hjulene. Uten hjelpen fra Søren skjønner Anna at de ville vært sjanseløse.
Synet av slottet Heine hadde arvet, var så storslagent at hun fikk tårer i øynene. Røros, med de krokete små bjørkene, virket enda mer karrig og fattigslig når de kom til et sted som dette. Hun visste at hun aldri ville få seg til å si noe slikt til noen hjemme. Folk ville fort få det til at de var blitt store på det. Men det var ikke til å nekte for at til og med kjøpmannsgården til Franzéns fremsto som svært stusslig og primitiv i sammenligning med dette.