Denne boken er et «festskrift» til Sjøkrigsskolen og inneholder historiske og dagsaktuelle artikler om ulike temaer og fagfelt knyttet til Sjøkrigsskolens utvikling gjennom 200 år i et sjømilitært, maritimt og samfunnsmessig perspektiv.
Det er stor forskjell på Det Kongelige Norske Søcadet-.Institut på Fredriksvern i Stavern (1817-1864), fra 1876 den nye Sjøkrigsskolen på Karljohansvern i Horten (1864-1940), utdanningen i eksil Storbritannia under andre verdenskrig, i Oslo i etterkrigstiden (1945-1960) til dagens skole i Bergen. Det er også en rekke likhetstrekk. Sjøkrigsskolen har utdannet kompetente marine.offiserer i tråd med samfunnsutviklingen og endringer innenfor det sjømilitære felt. I tillegg til solid teoretisk kunnskap og forståelse, høy sosial kompetanse og evne til kritisk tenkning, må sjøoffiserene ha god praktisk innsikt med tilhørende ferdigheter på ulike fag.områder. I skolens første reglement het det at uten praksis var teoretisk kunnskap intet! Dagens kadetter får sin første opplæring som sjøfolk på seilskuten Statsraad Lehmkuhl for å lære sjømannskap og utvikle team-kompetanse i det domenet de senere skal virke i. Sjøkrigsskolen, i samarbeid med institusjonene på Marinens hovedbase på Haakonsvern, skreddersyr utdanningen til Sjøforsvarets kompetansebehov innen..for fagfeltene sjømilitær ledelse, nautikk, teknologi, logistikk og maritime jegeroperasjoner. I tillegg til å være krigsskole har Sjøkrigsskolen helt fra starten vært en ledende maritim utdanningsinstitusjon i Norge, en maritim høgskole. Sjøkrigsskolen har særlig vært anerkjent for å gi den beste opplæringen i praktisk, anvendt navigasjon. I jubileumsåret er Sjøkrigsskolens etablerte modell under press begrunnet med økonomisk innsparing. Fagmiljøer som Sjøkrigsskolen har bygd opp innenfor integrert ledelse og kystnavigasjon i et tverrfaglig miljø i en sjømilitær kontekst, har krevd mange år med forskning, videreutdanning og målrettet innsats.