Hvit og fet flommer melken gjennom generasjonene, livgivende og nærende – i noen familier tykkere enn blod.

Tore Stavlund kunne ha blitt fjerde generasjons meierimann, men valgte bøkene og musikken fremfor melkerampen. I Melk går han opp sporene etter sin far, farfar og oldefar, som alle var innflytelsesrike meieribestyrere. Gjennom de tre mennene forteller han historien om norsk meierivirksomhet, fra de tradisjonelle gårdsmeierienes tid, til opprettelsen av fellesmeierier og, etter hvert, den kommersielle kjempen Tine.

I sin reise gjennom det norske kulturlandskapet, til byer der meieriene engang var sentrale i bybildet så vel som i samfunnslivet, blir det klart for Stavlund hva som har gått tapt – ikke bare i overleveringen mellom han og hans far Karsten Stavlund, som døde da forfatteren var i 20-årene, men mellom det før-industrialiserte og moderne Norge.

Melk er en dypt original og engasjerende sakprosabok – dels personlig historie, dels Norgeshistorie, men også kulturhistorie. For melken har alltid hatt en særegen plass i menneskets kultur og mytologi, som kilde til næring og liv, men også som bærer av sykdom og død.