Som essayist har Karl Ove Knausgård en helt særegen evne til å skrive tett på eksistensen, om naturen, for eksempel om gresset, om trærne, om insektene rundt trærne og hvordan trærne om natten har et annet uttrykk, og derfra til trærne i kunsten og videre ut til de største spørsmålene, om sjelen, om døden og om muligheten for evig liv. Men også om bensinstasjonene, boligblokkene, togene og reklameplakatene under en reise i Russland, om skandinavisk fotografi og maleri, om Faust og djevelen og om verdens beste roman. Alt skrevet med et stort nærvær, en oppmerksomhet for detaljene som uanstrengt og inspirert åpner de mest grunnleggende spørsmålene på nye måter.

Dette er den første samlingen av Karl Ove Knausgårds essay siden "Sjelens Amerika" (2013) og "I kyklopenes land"(2018).

«Bare én ting står mellom oss og evig liv. Én ting! Hadde vi bare fått bukt med den, ville porten til fremtiden stått på vidt gap, og det for alltid. Morgendagene ville skylle uhindret over oss, vi ville kunne bade i tid og endelig få fordypet oss i alt det eksistensen tilbyr av skjønnhet og glede. Vi ville kunne se alt som finnes, tenke alt som er mulig å tenke, oppleve alt som lar seg oppleve. Men den ene tingen står i veien. Den er som en vegg som alt liv slås i stykker mot.»