En samtale med Åsmund får Solveig til å innse at hun igjen har vært altfor godtroende når det gjelder en mann. At hun aldri skal lære!
Hun hadde trodd på Søren, hun tok til seg alle de vakre ordene, hun lot ham røre ved seg. En skjelving går gjennom henne. Hva kunne ikke ha skjedd den kvelden på hotellrommet om ikke en telefon hadde avbrutt dem?
Karen blir plaget av en mann, både på jobb og utenfor, og hun er åpenbart redd for hva han skal finne på. Gudrun vet hvem de kan be om hjelp.