To typer limbare gummibånd (T-136 og NATO-bånd)

Den selvgående artilleripjäsen M-109 ble bestilt av den amerikanske hæren med et spesifikt oppdrag om å utvikle en tung haubits med større mobilitet i alle typer terreng enn den utdaterte M-44. De første M-109 ble satt i tjeneste tidlig på 1960-tallet og viste seg umiddelbart å være en viktig oppdatering av M-44. M-109 ble også kontinuerlig oppdatert i løpet av sin tjenesteperiode for å matche skiftende operative behov. Hovedbevæpningen på 155 mm ble også forbedret med introduksjonen av A1-versjonen med den langløpede M185-kanonen, som ga en betydelig økt rekkevidde. Den påfølgende A2-versjonen inneholdt ytterligere forbedringer av våpenet, blant annet systemer for sikting, ammunisjon og måloppfanging. M-109 ble produsert i store opplag og ble brukt av både det amerikanske forsvaret og viktige NATO-allierte.

Størrelse på modellen - 27,8 cm.