Celia er fast bestemt på å komme seg til festningen for å finne ut hva som har skjedd med faren og Scott. Om natten sniker hun seg ut fra Mor Silkensteens hus og ned til vannet, der hun legger på svøm. Da får hun øye på et murhus med jernstenger foran vinduene, og skjønner at det må være fangehuset.

Så hørte hun med ett hosting innenfra. Det kunne ha vært hvem som helst, en hvilken som helst fange som av en eller annen grunn hadde blitt plassert i ensomt fengsel. Men Celia kjente hostingen igjen.

«Scott?» hvisket hun, for stemmen hennes bar fremdeles ikke. Hun kremtet. «Scott Winther, er du der inne?»