Amalie Syversen, søsteren til fotballgutten Mathias Syversen fra Veitvet har hatt en hemmelighet i noen år som hverken hennes familie eller hennes venner vet. Hun oppdager fra da hun er i yngre år at hun liker jenter bedre enn gutter. Hennes vei begynner å bli tunge og harde. Etter en uheldig episode hos sin bestevenninne Sandra gjør henne Amalie om fra bestevenninne til et hatobjekt og mobbeoffer. Amalie blir fryst ut, tilsidesatt, baksnakket, mobbet, og hatet på det mest vondeste og groveste enten det er på skolen, eller en leirskole.
«Får jeg ikke lov til å komme i bursdagen din engang?» er en replikk Amalie sier lei seg til en av venninnene hennes da alt går imot henne. Da Sandra flytter utenlands serverer henne Amalie et grusomt avskjedshilsen som skal følge henne i flere år fremover. Redd for å bli ledd av og mobbet for hennes legning og redd for å bli hatet begynner raseriet hennes å bli verre og frustrasjonen hennes går utover mange av henne nærmeste. Spesielt lillebror Mathias. Amalies nerver og sinne fortsetter med selvskading og matmangel som fører til et sykehusbesøk. Denne
boken følger Amalie fra da henne er i sine yngre år, gjennom noen kapiteler som samsvarer med fotballguttens to første bøker. Mens Mathias og bestefar Sverre er i Manchester åpner henne seg for første gang for bestemor Gunvor.

Da Amalie går med på å se Mathias i Norway Cup turneringen, skal det forandre hennes liv til å bli den nye Amalie hvor henne møter på hennes første forelskelse på sidelinjen, vakre Ramona Rodriguez fra Brasil. Amalie står da frem som lesbisk og tenker. «Får jeg et liv med henne? Så er det å stå fram som lesbisk ikke noe å være redd for.» Ramona lærer Amalie at familie er også lagarbeid og at det aldri er for sent å støtte. Forelsket i hverandre går de på date på Tusenfryd og Amalie får sitt første kyss i tømmerenna på Tusenfryd.