I 50 år hadde jeg sett Ole Hjelmås følge kyrne sine til beitet om sommeren og hente de hjem til melking om kvelden. Et trygt og godt syn i hverdagen. Det ble kjempet kriger ute i verden. Regjeringer og presidenter kom og forsvant, men Ole gikk der med kyrne sine. Vår lille verden på Hjelmås var fremdeles trygg og god.

Så en dag gikk det opp for meg at heller ikke dette skal vare evig.

Det har vel vært min filosofi med alle dokumentar-
filmene jeg har laget - å ta vare på ting som er i ferd med å forsvinne ut av historien, så har vi det i alle fall på film. Og nå har vi også historien mellom to permer.