Dollhuset og medikaliseringen av galskapen er et dypdykk i en institusjonstype som ikke har vært gransket tidligere. Dollhus/dårehus oppsto fra slutten av 1700-tallet, og representerer et stadium der en mer systematisk utskilling bidro til å etablere «gale» som egen sosial kategori. Det var slike anstalter legene tok kontroll over og etablerte sine asyler i fra midten av 1800-tallet.

Denne undersøkelsen, finansiert av Norges forskningsråd, ser på hva slags institusjon dette var, hva slags praksiser de fulgte og hvordan samfunnet så på det mentale avviket. Omfattende arkivstudier kaster lys over hva slags endringer som fant sted ved overgangen til et medisinsk regime, som til tross for til dels omnipotente erklæringer også kan kalles en «rådvillhetens tid». Den senere tids omstruktureringer av feltet og den naturvitenskapelige tilnærmingsmåten kan knapt sies å ha løst «galskapens gåte». Kanskje noe av forklaringen på mange av dagens problemer innen omsorgen tvert imot kan ligge nettopp her.