Hitlers nedtelling mot slutten i bunkeren under Berlin vises i all sin galskap.
Russisk fremrykking bærer bud om at Berlin og Det tredje riket nærmer seg slutten. I en bunker under den tyske hovedstaden vil en svekket og syk Adolf Hitler sette inn en motoffensiv med styrker som ikke lenger finnes. Despoten er maktesløs, og han ser bare én utvei.

I april 1945 begynte Den røde armé en storoffensiv mot de tyske forsvarsverkene rundt Berlin. Stalin sendte inn 2,5 millioner soldater, 6 250 stridsvogner, 41 600 kanoner og 7 500 fly for å legge resten av Hitlers imperium i grus. Veien til slutten ble preget av ufattelig brutalitet på begge sider, men innimellom med glimt av humanisme og uselvisk offervilje. Vanlige berlinere og soldater kjempet mot eller rømte fra den russiske overmakten. Hitler og hans nærmeste og mest lojale støttespillere hadde søkt beskyttelse i Førerens bunker under Berlin.

Dekket av fire meter tykk betong, under bakken bak det gamle rikskanselliet, ble Føreren et speil av ruinen Tyskland. Plaget av sykdom og et lunefullt sinn forsøkte han å sette i verk en motoffensiv, men styrkene han ønsket seg var beseiret eller for langt unna til å gi russerne verdig motstand. Om ettermiddagen 30. april hevet Hitler sitt siste taffel. Ifølge vitner sa han at "nå er timen kommet, det er slutt". Sammen med sin hustru Eva Braun begikk Hitler selvmord. Deretter ble likene brent og begravd utenfor bunkeren. Tusenårsriket ble et eksperiment som varte i 12 år og krevde over 50 millioner menneskeliv. Til det siste hadde Hitler ingen medlidenhet med sitt folk. Hvis krigen er tapt og tusenårsriket uoppnåelig, kan like gjerne folk gå til grunne, mente han.