Familien Camondo bodde bare noen hus bortenfor Edmund de Waals slektninger i rue de Monceaux. Som de Waals forfedre, hørte de hjemme i de øverste sirkler i Paris fra slutten av 1800-tallet og frem til annen verdenskrig. Som jødiske innvandrere med store formuer var begge familiene i årtier målskiver for regelmessig sjikane i den antisemittiske pressen.
Grev Moïse de Camondo kom fra en bankfamilie i Konstantinopel, men skapte seg et liv i Paris som assimilert fransk patriot og kunstsamler. Han bygde et hus til gjenstandene han samlet, som sønnen skulle arve. Da sønnen Nissim døde i fransk tjeneste i 1. verdenskrig, ble det i stedet testamentert til den franske stat. Hundre år senere utforsker Edmund de Waal det vakre huset med den overdådige samlingen av kunst, møbler og gjenstander fra la belle époque. Og i en serie lavmælte og gripende brev til greven, forteller han oss historien om hva som skjedde.
«Jeg vet at du krever klare svar, så jeg vil fortelle deg nøyaktig hva som skjedde», skriver de Waal i sitt 49. brev. Porselensmakeren de Waal hugger sannheten i stein: Slekten er utryddet. Kun tingene står.

«Tingene gråter». - Bjørn Bredal, Politiken (seks hjerter)