Avdeling x var en ny spesialgruppe underlagt Europol med hovedsete i Stockholm. Peleus var tidligere akademiker som hadde g tt lei teori, og hadde for ti r siden tatt en politiutdannelse. Thetis var den f rste muslimske politijuristen som var i aktiv operativ tjeneste i Sverige. Avdeling x i Stockholm bestod av seks sentrale medlemmer. De fire andre var Hans Meyer, Chiron, Balius og Zanthos. Hans Meyer hadde ikke gitt livstegn fra seg p to dager. De hadde s kt hjemme i leiligheten p S der i Stockholm, men uten resultat. Det var derfor de n befant seg i hans sommerhus utenfor J rna, s r for Stockholm. Det var som om en orkan hadde sl tt ned i den lille hytten. Balius, gruppens "sporhund," gikk rundt og ropte p hunden til Hans, en sj fer p fire r med navn Tirs. Balius fant Tirs like bortenfor skuret. Den l helt stille med pne yne og stirret fremfor seg, uten tegn til verken kunne eller ville r re seg. - Jeg kj rer den inn til dyrehospitalet i S dert lje og ser hva de kan gj re, sa Balius til de andre. Peleus og Thetis satte seg i bilen, en bl Volvo, og kj rte fra J rna i retning S dert lje. Da de passerte sentrum av Gn sta svingte Peleus inn p den gamle brannstasjonen, som n var blitt et internasjonalt kunstsenter for palestinske kunstnere i eksil. Signe Johannessen var den som utad representerte sentret, men det var organisert som en egen stiftelse. - Hva skal du her, spurte Thetis. - Jeg vil inn og se p en skulptur jeg liker. - Hvem gidder se p noe jernskrot som har f tt form og retning? - Jeg, flirte Peleus. - Sannheten er vel at du er interessert i hun som har utformet skrotet, ikke kunstverket, lo Thetis. - , du vet det er deg jeg alltid har h per p , flirte Peleus. - Ja det skal du f meg til tro. Thetis s Peleus g inn gjennom d ren til venstre i den gamle brannstasjonen. Han hadde ikke forandret seg s mye p de fem rene de hadde arbeidet sammen. Latteren og smilet, midt oppe i en mulig kriminalsak, var typisk for Peleus. Verden er syk; vi m le det syke friskt, pleide han si. Hvis vi skal ta p oss gravalvoret for hver tragedie vi har gj re med, f r vi heller s ke inn p presteseminaret, var et av hans yndlingsuttrykk. Hvordan kunne en person som var erkl rt anarkist jobbe i politiet? Det forstod aldri Thetis. Hun forstod ikke hvorfor myndighetene tillot ham f kjennskap til de innerste hemmelighetene i jakten p kriminelle, eller hvorfor en anarkist kunne jobbe i politiet. Men, tenkte hun, det var en av hemmelighetene med Peleus, han var mest der man ikke s ham. Der kom han ut. Han pratet med en kvinne i tredve rene, en r dh ret h y kvinne. De lo og hilste, som om en handel var avgjort. Kj pte du noe? - Ja, en r dmalt jernfigur, svarte Peleus. - Hva skal du med den? - Sette den i havet p et skj r utenfor hytta slik at jeg har noe se p n r jeg v kner. - Var den dyr? - Ja. - Kunne du ikke brukt pengene bedre? - Nei.