Mosquitos største fortrinn var utvilsomt hastigheten, og selv om den ble utviklet som et hurtiggående, ubevæpnet bombefly, gjorde det faktum at den kunne fly fortere enn datidens jagerfly den attraktiv for de militære som skulle skaffe fotografisk etterretning om potensielle fiendtlige mål.

Det er interessant å merke seg at den andre Mosquito-prototypen som ble påbegynt bygget, var en fotorekognoseringsvariant, og den første Mosquito som ble tatt i bruk av RAF, var faktisk en PR-Mosquito, så viktig var dette arbeidet for den britiske krigsinnsatsen.

I månedene før landgangen på D-dagen ble den oppgraderte Mosquito PR Mk. XVI introdusert, et fly som var det mest effektive fotorekognoseringsflyet i luftrommet på den tiden. De nyeste rekognoseringsflyene kunne fly høyere, raskere og lenger, og tyskerne hatet dem fordi de kunne fly hvor som helst og se alt.

Luftwaffes spesialenheter ble opprettet spesielt for å utfordre Mosquitos rekognoseringsangrep, men det var ikke før introduksjonen av rakett- og jetdrevne fly at de hadde noe særlig håp om å lykkes. Selv da var Mosquito-mannskapene godt vant til å unngå å bli avlyttet, og de fortsatte å bringe hjem sine viktige taktiske bilder.