Sigbjørn Johnsen har forvaltet svimlende summer som finansminister, men livet har lært ham at den største gleden finnes i de nære ting: vårsolen; en skulder å lene seg mot; en skitur med utsikt mot Mjøsa; samholdet i små og store samfunn rundt oss.
I denne boka formulerer han livsvisdom i små stubber - både livet på sitt beste og på sitt tyngste. Sigbjørn Johnsen har erfart at livet kan komme i plutselige kast, som da han i løpet av kort tid mistet kona og mistet jobben som Fylkesmann. Kjærlighet og høyt tempo fikk besøk av sorg og tomhet. Likevel forsvant ikke livsgnisten; ikke fra livet hans, og ikke fra tekstene i denne boka.