«En litterær bragd!» Marius Wulfsberg, Dagbladet (Terningkast 5)

I dette siste bindet av seksbindsverket Verden som var min opplever forfatteren å miste begge sine foreldre. Samtidig fortsetter destabiliseringen av verden. Norges medvirkning til bombingen av Libya er et sjokk, og terrorangrepet 22. juli 2011 får ringvirkninger. Bjørnstad er blitt engsteligere for sine nærmeste. Hvilken verden er det datteren F. skal måtte leve i? Terror, russerfrykt, Kinafrykt, rasisme, Brexit, klimakriser og valget av Trump tvinger ham til å drøfte sitt eget politiske ståsted. Samtidig med at hans gamle elev Jens Stoltenberg blir generalsekretær i NATO, skjønner han at farens dype engasjement for fred og folkereisning mot krig var forgjeves. Siste tiåret er en erkjennelsesroman der alle lag av et menneskeliv dissekeres, i forfatterens kamp for å forstå hva som skjer i verden og i ham selv, på veien mot alderdommen.

«Bjørnstad avslutter seksbindsverket «Verden som var min» med en velskrevet velopplagthet (...) Tonen i boken treffer fra start. Det har vært en svir å svinge med i de beste passasjene - og en sjarm å delta i denne tour de force.» Guri Hjeltnes, VG (Terningkast 5)

«(...) samla er dette et storverk som vil bli stående som en bauta i Bjørnstads forfatterskap og norsk samtidslitteratur.» Tor Hammerø, Nettavisen (Terningkast 6 for hele romansyklusen)

«Siste tiåret er en leseverdig avslutning på en ambisiøs, mangfoldig, systematisk komponert romansyklus med mange kvaliteter.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5)

«Ketil Bjørnstad setter punktum for sitt livsverk nå i høst. Det er en enorm prestasjon. Hvis du ennå ikke har lest Verden som var min, vet du hva du har å gjøre i sommer.» Vidar Kvalshaug, Bok365.no

Maratonmannen holder stilen helt frem til mål ... Ketil Bjørnstads «Verden som var min» står igjen som en unik bokserie ... Det som skiller Bjørnstads serie fra f.eks. Knausgårds «Min kamp», er dynamikken mellom den lille historien og den helt store.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen

«Ketil Bjørnstad har satt punktum. Det føles som en lettelse, men også som et savn ... Når Ketil Bjørnstad byr på seg selv, på godt og vondt, brenner det litt ekstra.» Turid Larsen, Dagsavisen

«Det er med vemod jeg klapper igjen denne boka. For vi er mange som føler det sånn. Dette er ikke 'K-slik han ser verden'. Dette er vår verden.» Arild Rønsen, Puls