Rakel blir slått ned og våkner på et fremmed skip. Hun klarer å komme seg ut av lasterommet, men blir snart oppdaget.

– De kan ikke holde meg her, sa hun.
– Og hvem skal hindre meg? Den ynkelige kavaleren Deres som ligger og forblør hjemme på Skoppum?
Han nærmet seg, og Rakel kjente fortvilelsen vokse. Ask trengte henne, hun kunne ikke gi opp. Uten tanker for annet, klatret hun opp på rekka. Skrekken fór gjennom kroppen da blikket falt på det svarte havet som slikket mot skipssiden. Vannet kom til å sluke henne. Men hun måtte gjøre et forsøk, for Ask. Tennene klapret av skrekk da hun løsnet grepet om rekka ...