I årets diktsamling vidreførar Knut Ødegård det sterke engasjementet for dei mest sårbare og minst synlege blant oss. Med språkleg og poetisk kraft, visjonært og metafysisk, åpnar poeten porten til ei eigenarta verd. Ødegård er ikkje redd for verken gulrot eller pisk når han held dommedag over seg sjølv og verda.