«Jeg tenker på å ta en sånn brystoperasjon, sa hun. Ringte altså rikstelefon, midt på natta etter endelig å ha kommet seg hjem fra jobb, ens ærend for å 'høre hva jeg syntes om saken', og likevel fikk jeg en veldig klar følelse av at hun verken hadde overskudd eller tilstedeværelse nok til å lytte til noe av det jeg måtte ha av tanker eller meninger, alt dreide seg om hennes 'jeg skal fikse puppene' iblandet et og annet 'men tør jeg virkelig det da', hele tiden vaklet hun opphisset i spenningsfeltet mellom disse to, og jeg tror det var dette som ga meg den pussige følelsen jeg hadde av et misforhold mellom tidens omløpshastighet der hun var, og der jeg var.»

Natsu lever et ensomt liv i et av Tokyos mer nedslitte strøk. Så får hun besøk av storesøsteren Makiko, som har blitt besatt av tanken på å forstørre brystene, og hennes datter Midoriko, som har sluttet å snakke og bare kommuniserer med omverdenen gjennom en notisbok. Gjennom hverdagslige situasjoner og samtaler som på talende vis unngår tingenes kjerne, aner vi bakgrunnen for Makikos kroppsfiksering og det sårbare forholdet til datteren.