Romanen er preget av et spill med språkets stiler, en kaprisiøs forteller som hele tiden er til stede i sitt verk og selv henvender seg til leseren, en sann vrimmel av ironiske tvetydigheter og allusjoner til russisk kultur og samfunnsliv i fortid og samtid. Handlingen i romanen er typisk for Belyjs og symbolismens søken etter grunnleggende drag i tilværelsen: motsetningen mellom øst og vest, natur og sivilisasjon i russisk historie, her personifisert i far og sønn Ableuchov, hvorav den siste vil sprenge den første i luften. Vi er i Petersburg i attentatenes og terrorismens Russland. Dette er den andre av forfatterens to romaner om temaet øst og vest. Denne romanen fokuserer på det vestlige.