Nasjonalsangene og nasjonalpoesien har historisk sett bidratt sterkt til å skape norsk identitet. Derfor er det tankevekkende at nettopp disse i dag trues av kollektiv glemsel. I en tid preget av individualisme, multikulturalisme og global tenkning, er mange blitt usikre på hva norsk kultur og identitet er. Feiringen av 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014 satte mange på sporet, samtidig som også andre nasjonale symboler som flagget, nasjonaldagen og nasjonalsangene kom mer i fokus. Men bare siden 1990 har Norge fått en halv million nye innvandrere. Nasjonalstaten får da lett mindre betydning for stadig flere.

I denne velskrevne og kunnskapsrike boken tar Ernst Baasland for seg sangene og diktene om Norge, setter dem inn i en historisk sammenheng og skildrer viktige sider ved norsk nasjonsbygging de siste 200 årene. Ved siden av nasjonalpoesien drøfter Baasland også inngående andre nasjonalsymboler som flagget, nasjonaldagen og kongen, og går tett på diskusjonen om norsk kultur og identitet fra andre halvdel av 1700-tallet til i dag.

Den norske nasjonalpoesiens intensjon var å påvirke samtiden og se fremover. Med en blanding av kloke refleksjoner, skarpe iakttakelser og spissformulerte påstander griper Norge er større enn vi tror også inn i den aktuelle debatten om hva det vil si å være norsk, og etterlyser en ny nasjonalpoesi for vår tid. I bokens tittel ligger det et program som gjenfinnes i mange av sangene og diktene. Når en vet hva norsk identitet er, begynner drømmen om et større Norge å bli levende.

Ernst Baasland, født i 1945, professor emeritus, dr.theol., var biskop i Stavanger fra 1998 til 2009.