Rune forsøker så godt han kan. Noe må han da kunne gjøre for å bli lagt merke til? Øya i havgapet er liten, men stor nok for en ung gutt, og fylt av de merkeligste karakterer: Det er Roy-Helge og Kim Lennart, det er Dass-Elvis og Bassenbuda-Bassen. Kanskje Rune bør skaffe seg et kallenavn? Hvilken dåd må i så fall til? Eller er det fordi han ikke har et mellomnavn at han har så få venner?

Ingen forsøk er for små. Ingen innfall skal være uprøvde. Å kaste seg ut fra øyas høyeste gran. Å legge hodet i Roy sin bursdagskake. Å stjele på butikken sammen med Glenn. Resultatet er både et halvt antropologisk studium av et merkelig folkeslag, og et portrett av en gutt hvis verden kanskje er begrenset av menneskene og ferga, men likevel er fylt av galskap og eventyr.

For når et lite sted er alt du har, så kan det være mer enn nok.