Det gjennomgående tema i denne boken er at økningen i strømpriser innebærer en overføring av inntekt fra strømforbrukere, husholdninger og næringslivet, til produsentene og selgerne av kraft, og til staten ved skatter og avgifter.
Det skandaløse er at et omfattende inngrep i norsk økonomi som dette aldri har vært gjenstand for politisk eller demokratisk behandling. Arbeiderpartiet og Høyre var samstemte.
Forfatterens oppfatning er at økningen i strømprisene ikke var nødvendig av hensyn til balansen i markedet, men ønsket av kraftselskapene, som grep sjansen når anledningen bød seg.
I 2022-2023 ble norske strømpriser langt på vei tilpasset EU. EU er en drivkraft i avkarboniseringen, i overgangen fra kull, olje og gass, men å finne "grønne" erstatninger til dette er de enkelte medlemslandenes ansvar.
Norsk oljepolitikk har vært vellykket og gitt store gevinster til folket. Norsk kraftpolitikk under regjeringene Solberg og Støre har vært påfallende mislykket og påfører folket høye kostnader.
I kjølvannet av Senterpartiets uttreden av regjeringen, varslet statsminister Gahr Støre omfattende endringer i kraftmarkedet. Blant annet lanserte han at det til høsten ville bli innført en landsdekkende "Norgespris" på 40 øre + moms/kWh. Utspillet kan oppfattes som fattet i desperasjon i en vanskelig politisk situasjon.