Silja er redd for at sannheten om Østbøs forsvinning skal komme for en dag. Når hun får vite at Ingeborg har lyttet til en samtale mellom Villemann og henne, blir hun vettskremt.

Silja hadde mest lyst til å hyle. Dette skjer ikke. Har skjebnen ombestemt seg? Er det Gud som snur på femøringen og velger å være ond? Har han ikke gjort nok mot meg?