Romanserien Juvikfolket kom i seks bind i årene 1918-23. Den følger slekten fra Juvika fra en mytisk og ubestemmelig fortid, og frem til det som var samtiden da verket kom ut. Vi møter juvikingene i hverdag og helg, uår og godt år, barnsøl og gravøl, på fiske og i arbeid med jord og dyr. Hovedlinjen i fortellingen går ledd for ledd fra far til sønn, men romanene har en rekke forgreininger. Der blir vi kjent med demoniske onkler, ulykkelige elskende, uekte barn, kunstnerspirer som aldri springer ut, kjeltringer, husmannsfolk, handelsmenn, amerikafarere og tuberkulosesyke. De er forelsket, sjalu, ærgjerrige, skamfulle, såret, hatske, lekende og redde; de fisker og forliser, bygger kirker og setter fyr på dem, lager gamlehjem og anlegger veier, danser seg øre og spiller seg sprø, svømmer midtfjords og slåss med kniv. Slik lærer vi om sed og skikk både i det store hamskiftet som endret norgeshistorien, og i de mange mindre skiftene vi alle går gjennom, og som hele tiden går gjennom oss.

«Olav Duun er ikke lenger et navn de fleste er fortrolige med. Men blant dem som får øynene opp for hans stilkunst og psykologiske teft, holdes han desto høyere i hevd. Vidarforlaget vil i løpet av de neste par årene gi ut i alt ti av Duuns romaner, og i tillegg et utvalg av hans beste noveller.»
Etterord ved Grethe Fatima Syéd