Sitatet er et av høydepunktene i historien om skolegutten som dør av for meget latin, og som kanskje er blitt den mest kjente av alle norske skolehistorier. Den er et oppgjør med den autoritære pugg, karakter og konkurranseskolen, med konfirmasjonspresset - med alt som forfatteren mente undergravde selvstendigheten og den frie tanke hos de unge.