Denne antologien tar for seg den lange fredsperioden i norsk historie på 1700-tallet. Freden kom i 1720 etter 150 år med nærmest sammenhengende kriger mellom Danmark-Norge og erke.enden Sverige, og varte med små avbrekk helt frem til 1807. Fokus er på det historiske bruddet i 1720 og den nye situasjonen som oppsto etter dette. Overgangen til en lang periode med fred var en endring som hadde ringvirkninger på en rekke samfunnsområder.

Denne boken ser på perioden på dens egne premisser. Og det er altså selve freden i den lange fredsperioden som er hovedtemaet. Hvordan taklet de som bodde i og styrte Norge overgangen fra krig til fred, og hva gjorde de da de etter hvert skjønte at endringen var permanent?

Blant spørsmålene som undersøkes, er hvordan forestillinger om freden og minnet om krig ble fortolket og omtalt på forskjellige felt: fra prekestolen, i propaganda, i historieskrivning og i billedkunst. Videre drøftes hvordan fredsperioden påvirket dansk-norsk utenrikspolitikk og samkvemmet langs den norsk-svenske grensen og hvordan militærvesenet omstilte seg.

Disse spørsmålene undersøkes av Nordens fremste eksperter på perioden. Underveis utfordres en rekke sannheter i norsk historie. Var denne perioden virkelig så fredelig? Går det an å si at den moderne idéen om Norge som en fredsnasjon har eldre røtter enn man tidligere har trodd?