En kvinne – en drøm – en fortid
Fødselen har trukket i langdrag, men endelig kan Karoline holde den lille i armene. Ør av lykke stirrer hun inn i barnets mørke øyne. Andreas stusser over at gutten er så mørk, men slår seg til ro med at slik var han selv også. Det eneste Karoline nå vil, er å komme seg hjem.