Seks mennesker på en fabrikk, på østkanten i Oslo, midt på 1980-tallet: Thalo fra Barcelona, Lisandro fra landsbygda på Cuba, Sofia Olivares fra Bogotá i Colombia, Henry fra Grünerløkka, med røtter i Nord-Norge. Og denne tekstens forteller, som vokste opp på Bjerke, ved travbanen, lenger nord i byen. For ikke å glemme den distingverte Boualem fra Algerie, født i Oran, rommene med utsikt mot det ventende havet.

Seks mennesker forbundet til hverandre gjennom en fabrikk. Forbundet i selve arbeidet, ved maskinene, ved samlebåndet, mens de vasket og sjauet – men også noe mer. Samtalene i kantina og på pauserommet, de heftige diskusjonene om politikk og litteratur. Deres felles drømmer om å begå stor kunst, alle går de rundt med blyant og notatbok i lomma.

Én skal forlate Norge i sinne. Én skal forsvinne, uten et ord, uten et spor, for aldri siden å ta kontakt. Kun en av dem ble forfatter, han som skriver denne teksten, så mange år senere.