Dramaserien Skam hadde en uvanlig sterk virkning på sitt publikum, og den skulle etter hvert få et internasjonalt nedslagsfelt som ingen andre norske populærkulturelle produksjoner. En av grunnene til den enorme interessen rundt Skam er at serien oppleves som spesielt karakteriserende for vår tid. Denne boken analyserer Skams særtrekk som kulturelt og medialt fenomen, og den belyser hvordan serien kan trekkes inn i ulike skolefag.
Bokens første del tar for seg Skams dramaturgi, komposisjon og produksjon. Gjennom bruken av digitale kommunikasjonsformer utgjør serien et vendepunkt i måten dramaer komponeres, produseres og distribueres på.
Bokens andre del omhandler de viktigste temaene i serien, som identitet, verdier, religion, seksualitet, psykiske lidelser, kjærlighet og betydningen av å tilhøre et fellesskap.
I bokens tredje del rettes fokuset på mottakelsen og tolkningene av serien blant seerne og i media.
Boken avsluttes med praktiske undervisningsopplegg og en diskusjon om hvorfor det er riktig og viktig å trekke serien inn i undervisningen.
Boken retter seg mot lærere, lærerstudenter, forskere og andre som har interesse for ungdom og medier i en tid da medielandskap og medievaner er i rask endring. Bokens analyser, begreper og innsikter vil være svært nyttige i norskfaget, men er også relevante for mediefag, samfunnsfag og religion/livssyn/etikk.
Synnøve Lindtner er postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun har skrevet doktoravhandling om det feministiske bladet Sirene, og forsker på emner relatert til kjønn, offentlighet og populærfeminisme.
Dag Skarstein er førsteamanuensis ved Institutt for grunnskole- og fagutdanning ved OsloMet Storbyuniversitetet. Hans forskning retter seg mot ungdom, læring og fiksjonslesing, og han har publisert artikler om dette både nasjonalt og internasjonalt.
I boken bidrar også: Anne Klara Bom, Marit Brekke, John Magnus R. Dahl, Jorunn Øveland Nyhus, Elisabeth Oxfeldt, Rønnaug Sørensen, Astrid Syse Talsethagen og Signe Aarvik.