Kornelia hadde gledet seg til å feire 17. mai, men Karen Breili har sørget for at det blir alt annet enn en gledens dag.

– Det bryr jeg meg ikke om. Hun er ikke barnebarnet mitt lenger. Hun er ... hun er en tyskerunge. Stemmen sydet av forakt.
Jonas var blitt blek. Kornelia satt som forsteinet og tviholdt på Karijanne mens tårene strømmet nedover kinnene. Hun prøvde å ikke gråte, men de såre hikstene lot seg ikke stanse.