Oslo Børs er en del av den globale finanskapitalismen. Samtidig er den uttrykk for en nasjonal kapitalisme og et nav i Norges finansielle infrastruktur.
I 200 år har Børsen speilet norsk økonomi og samfunn. Den var sentral for trelasthandelen i det gamle Christiania, og en arena for elleville spekulasjoner under første verdenskrig. Da staten regulerte økonomien etter andre verdenskrig, fikk den markedsorienterte Børsen knapt noen rolle. Oljens inntog i 1970-årene ga ny fart også i aksjemarkedet. Men først med utviklingen av et moderne verdipapirmarked fra rundt 1980 trer Oslo Børs varig frem som en institusjon med betydning for mange.
Gjennom hele sin historie har Børsen jobbet for å være nyttig og relevant. Virksomheten har variert med næringslivets skiftende behov. I børsbygget har det blitt satt priser på smør og sukker, og det har blitt sertifisert revisorer. Børsen har huset kveldskurs for damer i handelskorrespondanse og reklame, og kringkastet informasjon om norsk næringsliv til inn- og utland. I lange perioder har den monumentale børsbygningen likevel ikke inneholdt stort mer enn en uniformert børstjener og noen få ansatte. I dag er Oslo Børs en digital og global møteplass - og markedsplass.
Denne boken forteller hvordan Børsen gjennom to århundrer har funnet sin form i spennet mellom lokale, nasjonale og internasjonale krefter.