I denne boken inviterer Eivind Normann-Eide til samtaler om hva skjønnlitteraturen kan bety. Han møter fagpersoner forankret i klinisk psykologi, psykiatri og organisasjons- og nevropsykologi. De har alle med seg en roman som fikk en helt spesiell betydning for dem; som lesere, mennesker og terapeuter.

Resultatet er en unik fortelling om sentrale og personlige leseopplevelser, som hver og en illustrerer hva en roman kan bety. For den enkelte leser, for en som ønsker å forstå og hjelpe andre mennesker, og for den verden litteraturen til enhver tid er en del av.

«Når vi leser en roman, kan vi komme veldig tett innpå et annet menneske, og det på en måte som kan ligne litt det vi gjør i terapirommet» sier Eivind Normann-Eide om hvordan skjønnlitteraturen kan utfylle psykologifaget.