«Bois» er en samling dikt hvor jeget slynges mellom begjær, ensomhet, kropper og menn, et totalitært diktatur som krever underkastelse og nåde. Språket i Bois er direkte og sårbart, ømt og hard. Diktene nagler seg fast og forflytter seg kontinuerlig i et forsøk på å unngå tomrommene.