Dette er en bok om ulike aspekter ved teoridannelse innenfor det pedagogiske fagfeltet. Hovedtyngden ligger på ulike teoriformer som kan identifiseres innenfor pedagogikken. Slik sett er boka et motargument mot den vanlige oppfatningen blant pedagogiske filosofer og andre om at pedagogisk teori er av én type, nemlig en normativ, praksisrettet form for teori. Her hevdes det tvert imot at pedagogiske teorier kan ha ulike former. I boka identifiseres det tre slike former, men det utelukkes ikke at det kan finnes flere. Argumentasjonen er basert på et eksplisitt syn på hva vitenskapelige teorier er. Dette teorisynet er også grunnlaget for å hevde at pedagogiske teorier ikke skiller seg vesentlig fra andre fagområders teorier, samt for en annerledes forståelse av teori praksis-forholdet enn den man ofte finner.
Teoridannelse er mangfoldig og handler ikke bare om teoriformer, men også om utvikling av teori i ulike stadier. Dette illustreres i diskusjonen om hva slags kunnskaper pedagogiske aktører kan konstruere fra innsiden av en aktivitet, og i diskusjonen om praksisbegrepets beskaffenhet og teoretiske status.
Tone Kvernbekk er førsteamanuensis i pedagogisk filosofi ved Universitetet i Oslo. Hun arbeider mest med vitenskapsteoretiske perspektiver anvendt på ulike problemer i pedagogisk teoridannelse, noe denne boka er et eksempel på. Kvernbekk har i de seinere årene også arbeidet mye med narrativ teori og anvendelsen av den i pedagogisk forsking.