Med denne samlingen viderefører Lars Saabye Christensen den lekne, fortellende diktstemmen fra "Åsteder" (1986) og den presise erkjennelsen som preger "Stempler" (1989). Det er blitt en uvanlig raus, frodig og foruroligende diktsamling. "Den akustiske skyggen" burde ha alle forutsetninger for å skaffe samtidslyrikken mange nye lesere.