Historien om dannelse har to ansikter, et pedagogisk og et politisk: På den ene siden står dannelse for et pedagogisk ideal som dukket opp i antikken, og som ble videreført gjennom den romerske kultur, humanismen, neo-humanismen og opplysningen. Dannelse ble et av de mest sentrale begrepene i den moderne vestlige pedagogiske tradisjon. Sentralt stod spørsmålet om hva som bygger opp og foredler et menneskes indre liv. På den andre siden fremstår dannelse som et viktig politisk begrep, hvor spørsmålet om hvilken rolle individet bør spille i et dynamisk og raskt utviklende samfunn ble sentralt.
Denne boken tar opp og kaster lys over dannelsesbegrepet ut fra et mangfold av pedagogiske og utdanningspolitiske perspektiver. Det er å håpe at boken kan utfordre leserne til også selv å bevege seg inn i dette komplekse og ulne dannelseslandskapet ved aktivt å ettertenke, gjennomtenke og videretenke dannelse om og om igjen, slik at den ikke stivner og faller til ro.