Da Karen får vite hva Connie har gjort, faller hele hennes verden i grus.

Telefonrøret falt ut av hånden til Karen. Det ble hengende og dingle i ledningen, og laget en dump lyd hver gang det traff veggen. Hun enset det ikke. Øynene hennes stirret vidt oppsperrede rundt seg, uten å se, uten å makte å forstå. En sorg som hun aldri før hadde kjent, forplantet seg i hjernen, skar seg inn i hjertet og gjorde alt annet uvesentlig. Hvordan kunne dette skje? Det verste. Det aller verste et menneske kunne gjøre mot seg selv. Gi frivillig avkall på livet. Søke døden. Hennes barn hadde gjort det. Hennes yngste. Veslejenta hennes.