«Frk. Selbye: Unnskyld … jeg er kommet … til riktig … Martinsen: Fy faen for en lidelse. For et vær og for en dag. Hvor mye skal en direktør tåle av inkompetanse og avsindige fornedrelser? Frk. Selbye: Altså … det stod Martinsen utenfor her, og … Martinsen: Det er jeg som er Martinsen. Kommer du med dårlige nyheter må jeg trygle deg om å pigge av. Frk. Selbye: Nei, det er bare at … ja, klokken er tolv og mitt navn er Selbye … Martinsen: (Det går opp et lys): Ah, beklager, jøje meg. Frøken Selbye, selvfølgelig. Jeg sitter jo her i min egen verden. Jeg ber om unnskyldning. Frk. Selbye: Å nei, jeg er bare glad for å ha kommet riktig. Martinsen: Og det har du virkelig frøken Selbye, helt riktig kontor. Helt presis er du óg. Veldig bra. Det noterer jeg med en gang. Du kan henge fra deg kåpen på knaggen der. Frk. Selbye: Takk, sir.» Direktøren og hans sekretær er et dypt alvorlig, særs intrikat, noe rystende, delvis morsomt og et umiskjennelig Flink'sk stykke litteratur. Et hørespill om en sekretærs uttrettelige kamp for å bli samt forbli sekretær.