Det kjennes som om alt som skal hende meg heretter knapt vil kunne feste seg til livet mitt, for det kan ikke fortelles til noen som deler det som har vært, det som gjør hendelser til noe mer enn tilfeldige øyeblikk. Kjersti Ericsson skriver om å miste mannen sin etter et år med sykdom, om å leve sammen med en som skal dø, og om det første året uten ham. Det er en beretning om hvordan sorgen forvandler alt: de hverdagslige tingene, landskapet, tida og ikke minst hvem hun sjøl er.