Tim Krabbés Sykkelrytteren er for hollandsk litteratur hva Paris–Roubaix er for syklistenes landeveisritt: En kongelig klassiker. Den er en reise i solen, og en reise til Zen – den definitive ABC for idretten, et leksikon, et litterært mesterverk, en eventyrlig roman og en sykkelens odyssé.
Boken synes å ha ni liv, ni åndedrag å trekke, mens mekanismen bak dette lille mirakel aldri blir helt klart for leseren: Hvert ord tindrer og fascinerer, de synes å ha blitt visket i øret til forfatteren av Fausto Coppi i hans mest smertefulle øyeblikk, Bernhard Hinault i hans verste anstrengelser, Anquetil og Merckx når de fløy over brosteinen på jakten etter den søte seieren.
Etter å ha lest Sykkelrytteren vet man hva det betyr en gang for alle å lide for en sak man tror på, å vite hvordan hjernen leder og villeder kroppen. her blir man dratt inn i en fascinerende beskrivelse av viljens verden. Krabbé lager et utrolig forslag til en tese om at den rene vilje kan skape illusjonen om å fly. Med begeistringens enkle midler, avdekker han det magiskeved sporten i det man tenker at bena er en stille motor, en kilde av fri kraft. På denne måten er boken også en ode til livet, den uuttømmelige kilden som alle ting kommer fra.