I 1711 gav Tormod Torfæus ut den aller første norgeshistorien. Verket var skrevet på latin og kommer nå på norsk.
I bind 6 skildrer Torfæus fredsårene under kong Olav Kyrre og den krigerske Magnus Berrføtts herjinger i Irskesjøen. Vi får nærbilder av de tre sønnene hans, kong Øystein, Olav og kong Sigurd – også kalt Sigurd Jorsalfare: kongen som drog på korstog, kjempet i Middelhavet og Midtøsten og seilte en hel norsk flåte til det kristne Konstantinopel. Deretter beskriver Torfæus borgerkrigstilstanden i Norge inntil Magnus Erlingssons død etter slaget ved Fimreite i 1184. I siste del av boka får vi et bilde av kong Sverre som var i ferd med å sikre sitt kongedømme. Underveis i disse dramatiske årene av norsk historie foretar Torfæus spennende avstikkere, spesielt til Sverige og Danmark, og viser til andre deler av europeisk historie som er relevante for å forstå Norges utvikling som nasjon inntil 1200-tallet. Etableringen av kirkens makt belyses. Ved sin evne til både oversikt og fargerik detaljrikdom fører Torfæus leseren inn i hjertet av den norske virkeligheten på denne tiden.
Tormod Torfæus (1636–1719) ble født på Island, tok sin utdanning ved Universitetet i København og tilbrakte mesteparten av livet på Karmøy i Norge. I sin samtid og lenge etterpå var han betraktet som en stor autoritet, også utenfor Skandinavia. I dag leser vi hans verk med nye øyne, og noen av teoriene er forlatt. Men hans levende fremstilling og åpne forskersinn åpner veien inn til norsk historie som lenge har vært utilgjengelig.