Stykket vakte straks en storm av forferdelse og raseri for sine ytringer om bl.a. ekteskapet. Fru Helene Alving er enke etter kaptein Alving på Rosenvold. Hun holder en besteborgerlig fasade, ikke minst for å skjule at hennes avdøde mann var alkoholisert og umettelig på kvinner. Problemene blir definitivt ikke færre idet sønnen Osvald kommer hjem fra studier i Paris…
«Mor, gi meg solen.» (Osvald Alving, tredje akt.)