Maja Lundes hyllede og kritikerroste Klimakvartett begynner med Bienes historie. I de fire dystopiske romanene handler det om hvordan framtiden kan se ut i et miljø- og klimaperspektiv. I denne første boka i romankvartetten er det biene som dør ut.
Bienes historie vant Bokhandlerprisen 2015.

England, 1852: William ble aldri noen stor biolog. Nå setter han seg fore å bygge en helt ny type bikube, som skal gi både ham og sønnen ære og berømmelse. USA, 2007: Birøkteren George kjemper i motbakke og håper at sønnen skal bli gårdens redning. Men rundt ham rammes gårder av en mystisk biekollaps. Kina, 2098: Tao lever i en verden der biene har forsvunnet og ønsker mer enn noe annet at sønnen skal få andre muligheter enn henne selv. Så skjer noe som endrer hennes liv for alltid. Tre historier veves i hverandre, i en bok om foreldre og barn, om menneskenes sårbarhet og en helt spesiell bikube. Fra anmelderne: «... vakkert og rørende ...» Eva Hilde Murvold, Trønderavisa «... intenst spennende.» Vilde Imeland, Fædrelandsvennen «... strålende vakker ...» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad «... berører og engasjerer ...» Arne Hugo Støland, VG «Storslått fortelling ...» Marie L. Kleve, Dagbladet «Maja Lundes debut er av internasjonalt format. (...) Hennes debutroman vil fenge mange lesere, ikke bare i Norge.» Erika Fatland, Aftenposten «En ambisiøs og original familieroman om mennesker og bier. (...) En dreven skribent, både i persontegning og dialog. Scenene er imponerende visuelle. Personene er naturlig forankret i sin tid, og sitt miljø.» Janneken Øverland, Klassekampen «... ein medrivande og velskriven roman som elegant vekslar mellom dei ulike tidsplana, (...) rørande historier om familiesamhald og forholdet mellom fedrar og søner.» Oddmund Hagen, Dag og Tid «En svært vellykket roman. Dyktig gjort, fint komponert.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Maja Lunde satser stort, lander støtt og treffer bredt i sin romandebut. (...) en bok mange vil lese i et jafs eller to, for så å sette seg ned og tenke grundig på livet, verden og framtiden. Det er sjeldent. Og godt gjort.» Annette Orre, littkritikk.no